onsdag 16. april 2014

Pappa, livet og døden!

Min pappa døde i august 2005. Han var syk i en måned for han plutselig bare døde. Å være nær en person som er på tur inn i døden er en spesiell opplevelse. De første dagene var jeg i sjokk og klarte ikke helt å ta inn over meg hva som hadde skjedd. Etterhvert kom tristheten og tapet sigende innover meg. Det første året etter at han døde kom det bølger av tristhet skyllende over meg. Tårene bare rant og trykket i brystet ble sterkt. Trøsten, tilstedeværelsen, forståelsen og de fine samtalene med kjæresten min, mine to gutter, familien og venner betydde mye i denne tiden. Etterhvert som tiden gikk ble hverdagen og tårene blandet sammen og jeg levde med tristheten. Sakte men sikkert har tristheten blitt byttet ut med minner og pappas liv er en del av mitt liv nå.

Jeg var en skikkelig pappajente og jeg og pappa hadde mange gode samtaler etter at jeg ble voksen. Han fortalte om både de gode sidene med livet, men også de vanskelige stundene. Han lærte meg at den viktigste skolen er livets skole. Jeg har mange ganger tenkt på denne lærdommen. Livet gir meg mange muligheter til å lære hvis jeg er oppmerksom på livet mitt. Å reflektere over hva som skjer og dele erfaringer med andre har lært meg om livet mitt! Gir du rom til å reflektere over ditt liv?

Det er spesielt en gang jeg husker jeg snakket med pappa på telefonen og han åpnet seg og fortalte om en periode av sitt liv der det var svært vanskelig. Han fortalte om personlige opplevelser og både gode og vonde møter med mennesker. Da jeg la på var jeg så rørt av å få lov til å være så nær min pappa og at han kunne dele disse vanskelig hendelsene, som for meg ble en berikelse og lærdom om at livet er vanskelig innimellom. Jeg hadde fått komme pappa veldig nært og noe jeg verdsatte høyt i mitt liv og den opplevelsen lever videre med meg. Etter telefonsamtalen satt jeg meg ned og skrev dette diktet:

Innerst

Innerst inne

Et rom

til en annen

Skatt

I dag har jeg snakket med en venninne om døden. Jeg tenker at det er viktig å snakke om døden. Fordi den er en del av livet og den blir ikke så skremmende når vi reflekterer rundt døden. Som min eldste sønn sa i går...mamma, det finnes ikke liv uten døden! Finnes ikke livet uten døden? Jeg undrer!

Har vi fått sagt det vi vil si til de vi er glade i? Hva skjer hvis de dør og vi ikke har fått sagt det vi ønsket! Jeg undrer!

Hvorfor snakker vi så lite om døden? Snakker vi om livet? Lever jeg det livet jeg ønsker?

Er vi redd for døden? Har den ikke betydning?

Hva kjenner du i kroppen når du kjenner på døden?

Endrer pusten seg?

Jeg undrer, undrer du?

 

søndag 13. april 2014

Vennlighet

Hva er nu egentlig vennlighet? Når jeg smaker på ordet liker jeg det. Det er et fint ord og det høres mykt og godt ut når jeg sier det. Et ord jeg får lyst å ha masse i livet mitt og en viktig verdi i livet. Lurer på hvor enkelt er det å være vennlig? Hvor kommer vennligheten fra? Kan jeg bestemme meg for å være vennlig hele tiden? Hvis svaret er ja, lurer jeg på hvordan? Hvis jeg har kontakt med vennligheten og gir den masse plass og tenker på den, kan den da komme mer frem og brukes i de fleste situasjoner? Jeg undrer!

For tiden kjenner jeg mye på vennlighet. Jeg kan ikke bli irritert eller la meg vippe av pinnen. Det er noen i mitt liv som trenger spesielt at jeg er vennlig, kjærlig og viser omsorg og omtanke, hele tiden. Det er ikke alltid like lett å velge å være vennlig og kjærlig. For tiden er det lett når et annet menneske trenger det så sårt. For meg blir det da enkelt. Jeg bare velger det! Kjenner det dypt inni meg at jeg kan velge det. Hvor kommer egentlig vennligheten fra? Jeg undrer!

Kjente her i mårrest at jeg ble litt irritert. Jeg kjente på det og tenkte at jeg trenger ikke uttrykke det, bare kjenne at det er der. Se det og velge å bare være observatør til irritasjonen. Jeg valgte i det øyeblikket å gjøre noe koselig for meg selv og gikk ut og ordnet urtebedet mitt. Med ett var irritasjonen borte og jeg kjente vennligheten og kjærligheten igjen. Rart å kjenne at vennligheten og kjærligheten ble borte da irritasjonen dukket opp. Er det slik at irritasjon skjuler vennligheten og ved å observere og akseptere at den er der så forsvinner den? Jeg undrer! Tenk hvis det var dobbelt så mye vennlighet i verden enn det er i dag!

 

Vennlighet er et språk som de døve kan høre og de blinde se.

Mark Twain

Hvor kommer din vennlighet fra?

Hvor enkelt er det for deg å være vennlig?

Kjenner du vennligheten når du snakker om den?

Hvor i kroppen kjenner du den?

Jeg undrer, undrer du?

 

 

 

Oppskrift på gulkake til påske!

Denne kaken er den beste kaken jeg vet!
Oppskriften og inspirasjon er hentet fra Ida, vinneren av "Hele Norge Baker" som nå har programmer "Vi ❤️ Baking" sammen med Per Sundnes. Vibeke Klemmetsen var gjest i programmet der de laget denne kaken. Det er første gang jeg har bakt denne kaken og tredoblet posjonen slik at det ble tre kaker.
Ingredienser
1 terte
Bunner:
120 gram mandler
3 eggehviter
120 gram melis
Krem:
4 eggeplommer
1 dl kremfløte
120 gram sukker
2 ts vaniljesukker
150 gram kaldt smør
Hvordan forberede oppskriften (1 tim & 30 min):
1. Mal mandler, bland melis inn. Stivpisk eggehviter og vend dem forsiktig inn.
2. Smør en 20 cm form med smør og kle bunnen med bakepapir. Jeg har brukt både paiform og hjerteform. Stek på 160 grader i 30 min. Avkjøl på rist.
3. Krem: Ha alle ingrediensene i en gryte ( unntatt smør) og kok opp mens du rører. Husk at du må røre kjapt hele tiden mens det koker, ellers blir det eggerøre.
4. Når den tykner tar du den av platen og rører 1 minutt før du tilsetter kaldt smør ( lettere hvis smøret er oppdelt) Rør smøret godt inn i blandingen.
5. Sett kremen i kjøleskapet til den er stiv. Hvis du ønsker at det skal gå kjappere setter du den i fryseren.
6. Fordel kremen over kakebunnen. Jeg brykte sprøyte og laget roser fordelt over hele kaken. Er kremen for tynnflytende kan du sette den en stund i fryseren. Pynt gjerne med grovhakket sjokolade og fingerknuste valnøtter.
Kremen skal ha litt karamelisert smak, være blank og smelte i munnen.
Hvis du laget kaken hører jeg gjerne fra deg!
Nyt påsken og husk å pust❤️
Godklem fra Anne Lise