Det har vært lite tid til kreative prosjektet og blogging siden i vår. Årsaken er at jeg holder på med min masteroppgave som jeg skal levere våren 2015. Dere som er inne og følger med på bloggen min, jeg kommer sterkere tilbake når masteroppgaven er levert og jeg kan prioritere andre kreative prosjekter. Mulig det kommer litt innimellom! Det er forresten kjempegøy å forske!
Ord for dagen Tålmodighet...tåle og modig.
I et forhold betyr det å være forståelsesfull at du kan ta feil, kvinnen kan ha rett. Det er ikke garantert at du ved bare å være mann har makt og autoritet til å ha rett. Heller ikke kvinnen.
Hvis vi bare var litt mer menneskelige og litt vennligere, kunne vi si til hverandre: " Jeg beklager." Og hva er det dere slåss om? Noe så smått, så bagatellmessig at hvis noen spør deg, vil du bli flau.
Bare glem forestillingen om at alt må passe; glem forestillingen om total harmoni- for dette er ikke av det gode. Hvis alt passer, vil dere miste alt det saftige i forholdet. Det er godt at alt ikke passer. Det er godt at det alltid er et tomrom slik at det alltid er noe å utforske, noe som må krysses, en bro som må skapes.
Hele livet kan bli en fantastisk utfordring hvis vi aksepterer forskjeller, det grunnleggende unike i hvert individ, og hvis vi ikke gjør kjærligheten til slaveri, men til vennskap.
-Osho gullkorn
Jeg har opplevd i denne helgen at ord ikke kan beskrive den følelsen jeg har inni meg. Ord blir fattig er det et uttrykk som heter. I dag har jeg kjent hvorfor dette uttrykket er laget. Å konfirmere min eldste og første sønn er spesielt, nytt og underbart. Jeg har de siste månedene gått igjennom leker og klær fra han var liten.Jeg har mimret og flirt og noen ganger har jeg grått på denne reisen. Vi har hatt mange samtaler med han om hva han ville ha som mat og hvilke pynt han syntes passet. Jeg var opptatt at det skulle være hans konfirmasjon. Han landet til slutt på at pynten til festlokalet skulle være hans leker fra han var liten. For det er det som representerer han, i følge han selv. Han sa han ville ta farvel med barndommen med å ha leker som pynt i sin konfirmasjon.
Det han ønsket seg mest var av alt, var at alle som han hadde bedt, kom i hans konfirmasjon. Å ha familiene våre her og at alle de nærmeste kom, betyr mye for meg. Å møte min mor, mine fem søsken med sine kjærester og barn og min nydelige svigerfamilie, kan ikke beskrives med ord...bare føles i hjertet!
Å være nær de jeg er glad i
kan ikke beskrives med ord.
Det kan bare føles i hjerte
som den vakreste musikk!
Jeg hadde planlagt å holde en tale for han. Talen var nesten helt ferdig da jeg kjente at jeg ikke kunne...jeg kunne ikke finne de ord jeg lette etter underveis. Det var ingen ord som kunne beskrive min kjærlighet og mine følelser for han som kunne sies offentlig. De er for meg hellig og de kunne ikke sies. De er kun mellom han og meg og ikke for noen andre. De sies i blikk og i handlinger som skjer hver dag og hvert øyeblikk. De skjer ikke på en slik dag og jeg ville ikke dele ord som ikke kunne beskrive det jeg kjenner! Det kjentes så riktig for meg og være der for han på hans dag, uten å sette ord på alle mine følelser og heller vise i handling at jeg elsker han! Å ha tillit til meg selv og lytte til det jeg kjenner og handle ut i fra det kjennes vidunderlig.
Noen ganger er stillhet gull og det er det for meg i dag!
En handling kan si mer enn tusen ord!
Nyt øyeblikket og stol på det du selv føler! Det er riktig for deg! De ord du ønsker å si, si de i dine handlinger...da blir de troverdige!
Jeg var så heldig å få så mange som har bakt til konfirmasjon, at jeg selv slapp all bakingen. Jeg laget desserten sitronkrem. Alle kaken var fantastisk gode! Jeg rakk å ta bilde av noen kaker før vi startet!
Startet med å vaske bordet godt å ta bort ujevnheter på bordplaten.
Videre limte jeg på tapeten med dette limet og denne gode penselen fra jordan:
Noen ganger i livet mitt møter jeg mennesker som berører meg. Hva er det egentlig som skjer når jeg kjenner meg berørt? For en tid siden fikk jeg en melding fra min kollega. Det var ikke så mange ord i den meldingen men ordene traff meg midt i berørtdelen av kroppen og jeg kjent jeg ble rørt. Rørt over at noen kan bli inspirert av meg og setter verdi på mine valg og min iver etter å dele det jeg har lært. Jeg tok meg tid til å romme denne følelsen og kjenne på den. Stille tårer trillet nedover kinnene mine...jeg smilte og kjente meg samtidig glad!
I dag fikk jeg samme følelsen da jeg, helt tilfeldig, møtte et nydelig menneske som delte en stor hendelse i livet sitt. Mens hun snakket kjente jeg den følelsen igjen, jeg ble rørt. Hun snakket om seg selv og livet og vi undret oss sammen over hvor fort livet kan endre seg, og hvor fort mennesker som man har nært seg, endrer seg. Jeg kjenner jeg blir rørt når hun deler og gir av seg selv. Hun er modig. Modig som tørr si det som det er...hun sier også at hun tar på seg en maske...hun er ærlig om sin maske...hun er modig og hun tør være seg...hun undrer seg over livet og liker å snakke om livet! Jeg blir rørt og stolt! Stolt av henne for at hun tør si det som det er! Hun sier også at " hun er sikkert lei seg". Selvfølgelig kan hun ikke slippe masken der vi står...det er ikke rom for det! Ekthet...jeg kjenner en oppriktig ekte og sann følelse når jeg snakker med henne. Jeg sier til henne at jeg alltid får en så god følelse når jeg møter henne. Jeg blir trygg og kjenner meg rik. Hun er ekte, hun er sann og det er lett å få en god følelse i lag med henne. Hun har håp og tro på at det gode skjer. Tusen tusen takk vakre menneske for at du tør å vise deg og dele litt av ditt liv med meg. En gave jeg tar med meg videre i livet! Møter med mennesker er vakkert og har stor verdi, hvis vi tør å være tilstede med det mennesker deler. Er det en stor verdi for deg? Tør du å ta inn over deg hva mennesker sier og deler og tør du gi av deg selv tilbake og dele dine tanker? Neste gang kan du tenke at du skal tørre å dele og åpne deg litt, tørre å ha tillit til det gode selv om du nesten ikke kjenner mennesket.
Fremmede er bare venner jeg ikke har møtt før!
Det kan bli et vakkert møte!
Fikk en ide om å bruke kjøkkenhåndkle eller lignende for å trekke om gamle kjøkkenstoler.
Her er resultatet fra opptrekking av våre kjøkkenstoler. Kjøpte putetrekk på Prinsess og har foreløpig lagt de over. Skal feste de med stiftemaskin. Selvfølgelig måtte det bli sauer siden vi er i slutten av lammingen på gården!
Før opptrekkingen;
Denne peanøttkaken er en av mine favoritter. Den er et fast innslag på festbordet hver gang familien min skal feire bursdager eller andre store begivenheter. I dag baker jeg den til flott gutt som skal konfirmere seg.
4 egg
4 dl sukker
1 pose polly peanøtter
25 ritzkjeks
2 små pakker fløte
Sjokolade eller daimkuler til pynt
Slik gjør du det:
Pisk eggehvitene og sukkeret hvitt og stivt som marengs. For å sjekke at den er pisket godt nok, kan du snu hele bollen på hode og da skal det ikke være noe bevegelse i massen. Det skal være helt stivt.
Knus peanøttene og ritzkjeksene. Jeg bruker stavmikser slik at jeg vet at jeg ikke får noen store biter.
Vend de knuste peanøttene og ritzkjeksene i marengsen, slik som på bildet.
Fordel massen på en vanlig bakeplate med bakepapir.
Stekes midt i ovn på 175 grader i 20 minutter. For å vite om den er ferdig tar du en fystikk og stikker midt i kaken. Er det noe på fyrstikken må den stekes lengre.
Tadaaaaa!
Bilde: Mette Blomsterberg6 stk.
Deig
100 g mørk sjokolade 64 %
100 g smør
50 g sukker
40 g hvetemel
100 g pasteuriserte eggeplommer
50 g pasteuriserte eggehviter
Melis til å drysse over
I tillegg
Bakespray eller smaksnøytral olje til å smøre formene med.
6 Blomsterbergs Kakeringer, 5 x 5 cm eller muffinsformer.
Fremgangsmåte
Finhakk sjokoladen, og smelt den i en skål over vannbad sammen med smør og sukker. Blandingen skal bare såvidt smelte, ikke bli for varm.
Sikt melet ned i sjokoladeblandingen, og rør godt. Tilsett eggeplommer og eggehviter, og rør godt.
Smør kakeringene godt med bakespray eller smaksnøytral olje. Hell deigen over i en engangssprøytepose, og fyll de smurte formene 3/4 fulle.
Oppbevar dem tildekket i kjøleskapet til de skal stekes. Stek dem først like før de skal serveres, da kan du servere dem helt nybakte og fortsatt lune! Men stek gjerne en prøve for å finne nøyaktig steketid.
Stek fondantene på 200 grader i ca. 7–10 minutter. Husk at kjernen av fondantene skal være rå!
Avkjøl dem i ett minutt før de tas ut av formene.
Anretning: Dryss de lune sjokoladefondantene med siktet melis, og server de straks, gjerne med yndlingsisen din og/eller fruktkompott til.
Serverte de etter en tapasmiddag og det var knallgodt!
Min pappa døde i august 2005. Han var syk i en måned for han plutselig bare døde. Å være nær en person som er på tur inn i døden er en spesiell opplevelse. De første dagene var jeg i sjokk og klarte ikke helt å ta inn over meg hva som hadde skjedd. Etterhvert kom tristheten og tapet sigende innover meg. Det første året etter at han døde kom det bølger av tristhet skyllende over meg. Tårene bare rant og trykket i brystet ble sterkt. Trøsten, tilstedeværelsen, forståelsen og de fine samtalene med kjæresten min, mine to gutter, familien og venner betydde mye i denne tiden. Etterhvert som tiden gikk ble hverdagen og tårene blandet sammen og jeg levde med tristheten. Sakte men sikkert har tristheten blitt byttet ut med minner og pappas liv er en del av mitt liv nå.
Jeg var en skikkelig pappajente og jeg og pappa hadde mange gode samtaler etter at jeg ble voksen. Han fortalte om både de gode sidene med livet, men også de vanskelige stundene. Han lærte meg at den viktigste skolen er livets skole. Jeg har mange ganger tenkt på denne lærdommen. Livet gir meg mange muligheter til å lære hvis jeg er oppmerksom på livet mitt. Å reflektere over hva som skjer og dele erfaringer med andre har lært meg om livet mitt! Gir du rom til å reflektere over ditt liv?
Det er spesielt en gang jeg husker jeg snakket med pappa på telefonen og han åpnet seg og fortalte om en periode av sitt liv der det var svært vanskelig. Han fortalte om personlige opplevelser og både gode og vonde møter med mennesker. Da jeg la på var jeg så rørt av å få lov til å være så nær min pappa og at han kunne dele disse vanskelig hendelsene, som for meg ble en berikelse og lærdom om at livet er vanskelig innimellom. Jeg hadde fått komme pappa veldig nært og noe jeg verdsatte høyt i mitt liv og den opplevelsen lever videre med meg. Etter telefonsamtalen satt jeg meg ned og skrev dette diktet:
Innerst
Innerst inne
Et rom
til en annen
Skatt
I dag har jeg snakket med en venninne om døden. Jeg tenker at det er viktig å snakke om døden. Fordi den er en del av livet og den blir ikke så skremmende når vi reflekterer rundt døden. Som min eldste sønn sa i går...mamma, det finnes ikke liv uten døden! Finnes ikke livet uten døden? Jeg undrer!
Har vi fått sagt det vi vil si til de vi er glade i? Hva skjer hvis de dør og vi ikke har fått sagt det vi ønsket! Jeg undrer!
Hvorfor snakker vi så lite om døden? Snakker vi om livet? Lever jeg det livet jeg ønsker?
Er vi redd for døden? Har den ikke betydning?
Hva kjenner du i kroppen når du kjenner på døden?
Endrer pusten seg?
Jeg undrer, undrer du?
Hva er nu egentlig vennlighet? Når jeg smaker på ordet liker jeg det. Det er et fint ord og det høres mykt og godt ut når jeg sier det. Et ord jeg får lyst å ha masse i livet mitt og en viktig verdi i livet. Lurer på hvor enkelt er det å være vennlig? Hvor kommer vennligheten fra? Kan jeg bestemme meg for å være vennlig hele tiden? Hvis svaret er ja, lurer jeg på hvordan? Hvis jeg har kontakt med vennligheten og gir den masse plass og tenker på den, kan den da komme mer frem og brukes i de fleste situasjoner? Jeg undrer!
For tiden kjenner jeg mye på vennlighet. Jeg kan ikke bli irritert eller la meg vippe av pinnen. Det er noen i mitt liv som trenger spesielt at jeg er vennlig, kjærlig og viser omsorg og omtanke, hele tiden. Det er ikke alltid like lett å velge å være vennlig og kjærlig. For tiden er det lett når et annet menneske trenger det så sårt. For meg blir det da enkelt. Jeg bare velger det! Kjenner det dypt inni meg at jeg kan velge det. Hvor kommer egentlig vennligheten fra? Jeg undrer!
Kjente her i mårrest at jeg ble litt irritert. Jeg kjente på det og tenkte at jeg trenger ikke uttrykke det, bare kjenne at det er der. Se det og velge å bare være observatør til irritasjonen. Jeg valgte i det øyeblikket å gjøre noe koselig for meg selv og gikk ut og ordnet urtebedet mitt. Med ett var irritasjonen borte og jeg kjente vennligheten og kjærligheten igjen. Rart å kjenne at vennligheten og kjærligheten ble borte da irritasjonen dukket opp. Er det slik at irritasjon skjuler vennligheten og ved å observere og akseptere at den er der så forsvinner den? Jeg undrer! Tenk hvis det var dobbelt så mye vennlighet i verden enn det er i dag!
Vennlighet er et språk som de døve kan høre og de blinde se.
Mark Twain
Hvor kommer din vennlighet fra?
Hvor enkelt er det for deg å være vennlig?
Kjenner du vennligheten når du snakker om den?
Hvor i kroppen kjenner du den?
Jeg undrer, undrer du?
Det blir noen tanker som dukker opp når jeg åpner opp for verden og tar inn alt mennesker rundt meg sier og ser hva de gjør. Mange tanker og spørsmål om hvorfor vi sier det vi sier og gjør det vi gjør. Jeg har liksom to verdener. En verden blant bøker og tekst og mine tanker om mennesker og hvordan vi lager mening i vår komplekse verden. Den andre verden der jeg ser mennesker lager mening i en komplisert verden. Utfører handlinger som gjør at vi er med i et fellesskap. Om det fellesskapet er bra sies ikke, men vi er ikke alene. Må holde seg innenfor fellesskapet for hva skjer hvis vi ikke er med. Blir vi alene da? Hvordan kjennes livet ut alene? Jeg trives i mitt eget selskap og nyter de stundene jeg får. Mange ganger når jeg er i et fellesskap kan jeg kjenne meg mer alene enn når jeg er alene. Hvorfor er det slik? Jeg undrer!
Tilpasning er et ord som ofte dukker opp i mine tanker. I et fellesskap er det viktig å tilpasse seg. Samtidig er det viktig å ikke tilpasse seg slik at vi mister oss selv. Jeg liker å være meg selv og tanker streifer om når er jeg ikke er meg selv? Hva er jeg da? Når jeg mister kontakten med mine følelser og min kropp, hvem er jeg da? Er jeg ikke fremdeles meg selv? Jeg undrer!
Å møte veggen er et begrep jeg hører ofte. Hva betyr egentlig det ' Å møte veggen'? Jeg tenker at det er en måte å si at 'jeg har mistet kontakten med meg selv, der min kropp og mine tankene ikke hjelper meg til å ta valg som holder meg i balanse', og setter på bremsen når livet går fort og gir tid til refleksjon!
Tempo! Mange mennesker ' kjører porche med livet'. Når mennesker har et høyt tempo og har mange oppgaver som skal løses eller gjøres, kan disse gjøreoppgavene ta overhånd og styre livet i et høyt tempo. Mange mennesker blir syke av et slikt tempo og merker ikke faresignalene før kroppen begynner å si ifra i form av smerter ( skuldre og nakke især), høyt blodtrykk, tretthet, søvnvansker, irritasjon og uttallige andre signaler.
Vi skal gjøre så mye hele tiden. Hvorfor det? Hvorfor kan vi ikke "bare være"? Kjenne at vi bare er!
Det er jo så herlig når sansene er rettet mot nuet og fuglenes morgensang blir musikk, opplevelsen av tilstedeværelse som en sitring i kroppen og kjenne at jeg tar innover meg følelsene jeg kjenner og mitt liv. Opplevelse av nuet og følelsen av liv. Noen ganger er det vonde smertefulle følelser og ved å kjenne på de, vender jeg meg mot aksepten av et liv med alt det det innebærer. Gleder meg over de små detaljene i livet som er selve livet. Klarer vi å anerkjenne at livet noen ganger er smertefullt? Og at det også er en del av livet? Og klarer vi å se de små vakre detaljene som gir livet mening? Den spontane klemmen fra minstemann, ordene som sies mellom oss som uttrykker kjærligheten mellom oss, de små handlingene som beskriver omsorg og omtanke for hverandre. Ser vi det.... i alt det vi skal " gjøre" hele tiden? Ser vi andre og ikke minst, ser vi oss selv?
Nyt nuet og en deilig søndag morgen!
Varme gode klemmer fra meg!
Kom over denne enkle og kule ideen og måtte bare dele den med dere!
Ta et tau og del det opp i tre ulike lengder. Tre' store treperler på alle tauendene og knyt en knute ytterst på tauet.
Finn en krok, en karabinkrok eller som på bilde og fest alle tauene på. Heng opp og vips så har du et bladhengestativ!
Pavlova
Forvarm ovn på 180 grader varmluft. Pisk eggehvitene stive og tilsett sukkeret litt etter litt under pisking til sukkeret blandes inn godt. Bruk enten glass- eller metallbolle (ikke plastikk) når marengs piskes. Pisk tilslutt inn maizena, eddik og vaniljesukker. Tegn 2 sirkler på 2 bakepapir på 24-26 cm (jeg brukte en av mine kakeformer som mal til å tegne en jevn sirkel), og legg de to bakepapirene på to stekbrett. Fordel marengsen likt. Sett brettene i ovn og skru ned varmen til 160 grader. Bytt plass etter 30 minutter og stek videre i 30 minutter. Total steketid en time. Slå av varmen, og la de avkjøles i ovn. Sett av god tid til å lage kaken. Jeg brukte 1,5 t.
2 pavlova kakebunner kan være litt vanskelig å skjære i. En skarp kniv er nødvendig. Et annet tips: lag to kaker, eller halver oppskriften til en kun en kake.
Dette er første gangen jeg har laget appelsincurd, og definitivt ikke den siste! Perfekt i pisket krem.
Appelsincurd
Tilsett alt unntatt smør. Varm blandingen på forsiktig varme under stadig omrøring. Viktig med svak varm- unngå eggerøre. Rør hele tiden, og kok på svak varme i ca 8-10 minutter.
Ta kasserollen av platen og avkjøl litt før smør tilsettes, litt etter litt under omrøring. Smør skal være kaldt. Rør inn smør til det smelter før mer tilsettes. Avkjøl.
Pisk krem lett og luftig sammen med sukker. Ikke piskes for lenge. Når kremen kan snues opp-ned uten å renne er den ferdig. Vend inn forsiktig avkjølt appelsincurd.
Karameliserte hasselnøtter
Rist hasselnøtter i ovn på 150 grader omtrent i 15 minutter. Gni nøttene mot hverandre, slik løsner skallet. Ha nøttene i en tørr stekepanne. Rist dem i omtrent ett minutt, og tilsett sukker. La sukker smelte forsiktig og rør rundt underveis. Når det har fått en farge av lys karamell, ta det av platen. Legg blandingen på bakepapir og løsne nøttene litt fra hverandre. Når det er litt avkjølt grovhakk.
Hvordan setter du sammen kaken:
Ha et jevnt lag med appelsinkrem på pavlova (bunn 1). Alt må være avkjølt. Dryss godt med karameliserte nøtter og forskjellige bær. Legg bunn nr 2 oppå. Press litt ned- slik at den ligger stødig. Legg klasevis med bringebær og blåbær. Dryss resten av nøttene mellom bærene. Skiv hele jorbær, og press de litt til side (blir fine på skrå). Bruk gjerne de bærene du liker best.
Nyt smaken!
Posted with Blogsy